En ny 'gullalder' for Blefjell?

Aftenposten skriver i en helsides reportasje fra Blefjell i påsken 2002:

Svunnen gullalder
30 år er gått siden Blefjell var ”in”. Gullalderen kom på slutten av 1950-tallet for så å ebbe ut i begynnelsen av 70-årene. Gyldne år da ”Ble” vinterstid var det selvsagte utfartsstedet for det øvre laget av Oslo-folk” …. ”Men brått var eventyret over, glansperioden forbi. Blefjell, bare to timers kjøring fra hovedstaden, ble nærmest senket i havet. I det minste glemt, overvunnet av andre større og mektigere norske fjell.”  (Aftenposten 27.03.2002)

Spørsmålet er om Blefjell kan håpe på en ny ”gullalder'. Om de nye mønstrene vi ser konturene av i vår tid kan skape nye muligheter for Blefjell i ”opplevelsessamfunnet”? Hvilket mulighetsrom er åpent – hvilket handlingsrom bør tas i bruk?

Vi i Blefjell 2010 AS mener at Blefjell har uante muligheter til å gjenvinne sin gullalder og bli et attraktivt fjellområde for mange. Hele 1,5 millioner mennesker bor i en radius på 10 mil fra fjellet. Naturområdene er fantastiske - mulighetene er mange!

Hvordan vi skal utvikle fjellet, har vi ingen endelige svar på pr i dag, men vi jobber med spørsmålene og holder mulighetene åpne.

Fire scenarier for Blefjell

Konsulentselskapet Preview leverte i april 2002 en forstudie til utviklingsplan for Blefjell 2010, der de analyserte nåværende status for fjellet - og vurderte ulike utviklingsmuligheter - beskrevet som fire scenarier for fjellet:

1) Scenariet ”Status quo”

Trendfremskriving, en viss utvikling, men i hovedsak stillstand. Litt spredt og tilfeldig utbygging, men lite standardheving. Et fåtall nye servicetilbud. Det har ikke lyktes å samle grunneiere til kraftfull enhet, man opererer på ”hver sin tue”. Kommunen er passiv. Stat/fylke/off. forvaltning dominerer, lokale interesser ikke godt nok organisert. Det offentlige fokuserer på vern og stram regulering. Det lokale reiselivet er ressurssvakt, og har liten eller ingen tilpasning til markedets krav.
Økonomien generelt og reiseliv spesielt har hatt en forholdsvis positiv utvikling. Konkurransen med andre reisemål har økt. På grunn av få lokale initiativ mister Blefjell posisjon og markedsandeler. Verdiskaping, ringvirkninger, arbeidsplasser, omsetning og priser går over tid nedover. Folk har likevel for det meste slått seg til ro med tingenes tilstand.

En grunneier i 2015 Her på Blefjell har vi det stort sett bra, lar fylke og kommune bestemme alt, så slipper i alle fall vi andre å bli uvenner. Det er en liten andel grunneiere som gjør noe butikk på fjellet, ære være dem for det.  Den generelle markedssituasjonen innen reiselivet i dag er nok ganske bra, men her på Blefjell bryr vi oss ikke om hvor folk drar hen, det har vi da ikke noe med! – biler farer oppover dalen i vill fart, må være til Geilo antagelig, der er det visst blitt attraktivt, men at dem orker alle de folka innpå seg da! Vi trenger ingen dyr markedsføring vi, hvorfor skal dissa byfolka lese i avisa om de flotte skiløypene og snødybden hos oss da. Jungeltelegrafen holder den, er det noen som lurer på ei hyttetomt eller hytte til salgs, skiføre og slikt uvesentlige ting så spør dem vel!  Hit kommer godt etablerte med voksne barn som er ute av redet for lengst og småbarnsfamilier som trives med sin enkle standard. Ungdom har vi ikke noe tilbud til, og bra er det, det drar med seg allslags styggedom og fantestreker. Afterski og godt restauranttilbud kan dem finne andre steder. Vi har da 2 cafeér/butikker, skiheis, løypenett, fiskevann og alt vi, hva mer kan dem ønske seg?! Nei, dem får holde seg på hytta si og kose seg foran peisen, er det ikke derfor de er her da? Nei, la Blefjell være som det er, er nå vår mening.

Grunneiere	Næringsliv	Hytteeiere	Kommunen	Innbyggerne
• Liten samarbeidsvilje • Fokus på egne interesser • Lite ideer og utvikling	• Lite fokus og satsing på hyttenæringen • Få lokale håndverkere • Ressurs-svakt reiseliv	• Liten satsing – negativ verdiutvikling • For-gubbing/ frafall	• Passiv • Restriktiv • Ikke vilje eller ressurser til satsing på fjellet • Svekkes gradvis	• Passive/ tilfreds med tingens tilstand • Færre arbeidsplasser

2) Scenariet ”Felles løft”

I scenariet er grunneiere og lokale interesser kraftfullt organisert. Markedet er gunstig, og etterspør nye tilbud. Det er høyt aktivitetsnivå, med både nyutbygging,  standardheving og nye tjenestetilbud. Det offentlige er positive til næringsutvikling i fjellet.
Blefjell styrker sin markedsposisjon ved å satse på et bredt tilbud til et bredt publikum. Blefjells profil er allsidig og lite unik. Det er ”fjellet for enhver smak”, og kan fremstå som et litt kaotisk og uryddig tilbud. Et middelklasse/lavpris tilbud,  et populært ”Rimi-fjell” med mange brukere/gjester. Men som ikke kan konkurrere med mer spesialiserte konkurrerende destinasjoner som går mot mindre, mer betalingsvillige nisjer.
Beste langrennsarena er en mulig ”fyrtårnsattraksjon”. Store investeringer i infrastruktur øker tilgjengeligheten og trafikken i hele området. God vekst og store volumer i et breddemarked, men noe slitasje- og lønnsomhetsproblemer.

Grunneiere	Næringsliv	Hytteeiere	Kommunen	Innbyggerne
• Godt organisert • Bred satsing på infrastruktur, oppgradering og nybygg • Tjenester og næring	• Flere reiselivsbedrifter • Økt håndverksaktivitet • Tjenester/ service mot hytteeierne • Eksterne investorer	• Verdi-stigning • Økt og bedre tjenestetilbud	• Aktiv og positiv innen  næringsutvikling • Vekst og innflytting • Sterkere lokalt næringsliv gir ringvirkninger	• Nye arbeidsplasser

3) Scenariet ”Fjellparken”

Klar profil med naturen som hovedproduktet. Sterk produktutvikling innenfor dagsbesøk-markedet. Nye atkomst-konsepter gir betydelige bompenge-inntekter. Fokus på et godt betalende high-end marked. Et tilgjengelig fjell med ren, ekte natur i litt eksklusiv utførelse. Blefjells status løftes jevnt, og er i 2015 et høystatussted.
Tilsvarende utvikling som hyttemarked gjennom oppgradering av eksisterende hytter og noe nybygging. Også enkelte nyskapende ”naturlandsbyer”.  Effektiv arealutnyttelse.
Blefjell som ”foredlet natur” der brukerne betaler for godt tilrettelagte tilbud av høy kvalitet. Meget attraktivt som turområde hele året, med beste langrennstilbud som fyrtårn.
Fremvekst av verdiøkende tilbud som sportsfiske, aktivitets- og opplevelsesløyper, dyre og fugle ”safari”, høykvalitets serveringssteder, ”eksklusivt  primitive” overnattingstilbud med mer. Høy standard på infrastruktur og service. Blefjell utvikler også sine myter og sitt villmarkspreg ved å beskytte og markedsføre villdyrene og de mest spektakulære områdene, og fremheve historiske tradisjoner innen jakt, seterdrift og kultur.
Et eksklusivt, mystisk og annerledes fjell – et eventyrfjell.

Grunneiere	Næringsliv	Hytteeiere	Kommunen	Innbyggerne
• Betydelig verdiøkning • Lave investeringer • Strategisk enighet om konsept og organisering	• Sterk vekst nye tilbud • Lønnsomme men krevende nisjer • Omstilling til nytt marked	• Sterk verdiutvikling • Bedre produkt- og tjenestetilbud	• Betydelig vekst i arbeids-plasser • Tiltrekker investeringer • Nye krevende brukere • Invester-inger i infrastruktur og utvikling	• Godt betalte jobber • Bedre rekreasjons-tilbud, høyere terskel?

4) Scenariet ”Fjellheimen”

Klart hovedfokus på morgendagens fasiliteter, utbyggingsløsninger og teknologi i en helårsprofil. Standard og strategi for fjellivet som hovedbase både for jobb, privat hjem og fritid.
Store investeringer innen oppgradering av dagens hytter,  og nybygging av klynger/landsbyer. Betydelig utleiemarked. Sterk fremvekst av servicetilbud innen varehandel, velvære, håndverks-tjenester. Blefjell samarbeider tett i hele regionen. Ytterligere nivåhevning gjennom klar miljøprofil og estetiske kvaliteter. Kunder/brukere er trendsettere med høy status og inntekt. Bedriftsmarkedet får stadig økende betydning. 
Blefjell utvikler også en ungdomsprofil med nye opplevelsestilbud.
Det trengs store investeringer. Med gode tider er det rik tilgang på nødvendig ekstern risikokapital. Kommune/offentlig er sterk medspiller, og får helt nye utviklingsmuligheter med en rekke nye, ressurssterke innbyggere.

Grunneiere	Næringsliv	Hytteeiere	Kommunen	Innbyggerne
• Krever tett samarbeid om helhetlig utvikling • Trenger ekstern kapital • Fokusere på tjenester	• Store utbygginger • Sterk tjenesteutvikling • Kapital-krevende	• Mer helårsboere • Sterk verdiutvikling	• Strategi-omlegging for nye innbyggere og sterk vekst • Press på investeringer og tjenestetilbud • Infras-truktur avgjørende	• Press på offentlige tilbud • Nye arbeidsplasser

For mer informasjon om scenariene og hvordan de foreslås brukt, se Previews rapport.

Hvor starter vi?

Preview har skissert tre utviklingsfaser for Blefjell frem til år 2010:

1. Opprydningsfasen (2002-2005) som går ut på å strukturere arbeidet, skaffe mandat og nødvendige allianser, samt å utvikle en slagkraftig organisasjon. Etableringen av Blefjell Utvikling BA (BUBA) - og senere Blefjell 2010 AS - er starten på arbeidet. Både Flesberg kommune og mange grunneiere på fjellet har engasjert seg. Konkrete prosjekter i denne fasen er å sette i gang arbeid med utvikling av infrastrukturen på fjellet, jobbe videre med utviklingsplan for fjellet og for kommunen som grunneier.
2. Utviklingsfase 1 (2004-2007) går ut på å realisere vedtatte planer og utvikle tiltak av ulik art på fjellet og i nærområdene; f.eks. servicetilbud som fjellfolket kan nyte godt av.
3. Utviklingsfase 2 (fra 2006 -) er tenkt som en videreføring av arbeidet med å realisere planene for fjellet, men er tenkt å omfatte større utviklingsprosjekter på grunnlag av den investeringsviljen som forhåpentlig er skapt i de innledende fasene.

Relaterte nyheter